Mer Monitor

Generelt : � starte egen label - foretak, AS eller ANS?

Thu, 15 Mar 2012 17:54:19 +0000

Forfatter: Sunniva Lind
Emne: � starte egen label - foretak, AS eller ANS?
Sendt: 15 Mar 2012 kl. 17:54

Hei!

Jeg ser at dette er en gammel tr�d, men den tar opp akkurat det jegsitter og lurer p� n�. Jeg har akkurat startet label som enkeltperson viaGramo, for � gi ut min f�rste utgivelse selv. Det var fort gjort gjennom entelefon - hva skal barnet hete, ok, v�rs�god, her er plateselskapet ditt.Samtidig fikk jeg ISRC-koder, selv om disse ikke er f�rt opp noe sted, fordijeg b�de registrerte l�tene hos TONO samt albumutgivelsen hos NCB F�R jeg fikkdisse.

Men b�r jeg ikke opplyse NCB/TONO om disse somehow?

Jeg har ikke f�tt registrert labelen som enkeltpersonsforetak enn�. Jegpr�vde, men ettersom jeg alt har et annet enkeltpersonsforetak gikk ikke det,og etter en telefon fikk jeg vite at man kan visst ikke ha fler enn ETTenkeltpersonsforetak. Nehei? Men det var visst noen unntak s� lenge foretakeneikke hadde noe med hverandre � gj�re og var i forskjellige bransjer.

Dette er kanskje et naivt sp�rsm�l, men man m� alts� ha registrertselskapet sitt hos brreg (evt. som ANS eller AS) for � kunne tjene noen pengerp� utgivelsen?

Og n�r man f�rst tjener noe, hvor mye g�r til label og hvor mye tilartist? Og n�r disse to er samme person, hvordan bestemmes dette? Er det reglerfor det?

Videre:

N� har jeg alts� registrert utgivelsen hos NCB og betalt mine 550 krminsteavgift for sammenfallsproduksjon, som visstnok gir meg 250 fysiskeeksemplarer avgiftsfritt, hva n� enn det inneb�rer. Betyr dette i praksis at

Jeg kan selge 250 eks. uten videre avgifter?
At etter 250 eks. f�r jeg ytterligere avgifter � betale?
M� jeg rapportere dette selv?
Hva skjer om jeg ikke gj�r det?
Er det bare snakk om fysiske CDer eller gjelder det ogs� digitalesalg?

Og apropos digitale salg. Jeg vil selvf�lgelig p� iTunes, Bandcamp,Wimp og Spotify. Hvordan?

Hvordan f�r jeg en avtale om � selge l�tene mine gjennom dissestedene?
Om jeg f�r til dette, og selger litt, hvor mye av inntektene f�r jegog hvor mye f�r salgsportalen?
Hvordan bes�rger jeg at aktuelle penger g�r inn p� akkurat min konto?
Om det mot formodning skulle selge bra, hvordan betaler jegskatt/hvilke avgifter m� jeg ut med og til hvem for � ikke plutselig sitte meden postkasse full av kjipe regninger a.k.a. baksmell?
Er det evt. bra for meg � finne noen som bes�rger alt det der for meg,hvordan finner jeg i tilfelle slike, og hvor mye m� jeg typisk betale for det?

Og til sist:

N�r man kj�per l�ter p� iTunes osv., f�lger informasjon med i dendigitale filen (som l�tnavn, album art, sjanger o.l.). Hvilket ledd er det sominnprogrammerer dette? Jeg trodde det foregikk i mastringen, men n� har jegf�tt l�tene mastret, og ingen info ble innprentet der, det tok seg kun avlydniv�er.

Noen sier at det skjer hos trykkeriet hvor man trykker opp de fysiskeplatene. Stemmer dette? Men hva hvis man bare skal selge digitalt da?

Masse sp�rsm�l. I'm confused.. Setter veldig pris p� alle svar.

Ednret av Sunniva Lind - 15 Mar 2012 kl. 17:57

Turnering i utlandet : - Vi trenger et fonograml�ft!

Thu, 01 Sep 2011 03:29:19 +0000

Forfatter: Bernadette
Emne: - Vi trenger et fonograml�ft!
Sendt: 01 Sep 2011 kl. 03:29

Fordelingen mellom utvalgene i FLB har v�rt v�rt bestemt av fondets eget styre. Selv om departementet har det siste ordet, skal de mye til f�r de blander seg inn fondsstyrets forsl*g. N�r det gjelder fonogrammer, har andelen av FLBs pott ligget stabilt p� rundt 25 prosent. Problemet er at den enorme veksten av ulovlig kopiering de siste 10 �rene har gitt musikkbransjen store tap; b�de artistene, l�tskriverne og plateselskapene og hele n�ringskjeden. best led flashlights best flashlights wholesale led flashlight

Generelt : Storkonsertenes forbannelse

Wed, 29 Jun 2011 14:48:15 +0000

Forfatter: pyroaxel
Emne: Storkonsertenes forbannelse
Sendt: 29 Jun 2011 kl. 14:48

KONSERTER OG SIRKUS
Skrevet av Axel Sundbotten

Hei David. Det er alltid p� sin plass � kjempe plass for levende musikk fremfor DJs og PC spilled�ser, men vi m� nok innse at interessen for band som spiller coverl�ter er marginal og har v�rt synkende siden Tina Charles kom med "Love to love you babe" tidlig p� 70 tallet.. Hvis vi tar for oss de forskjellige musikk kategoriene som tilbyes i f.eks Bergen g�r det vel noenlunde greit med Bergen Jazzforum/Nattjazz og Kvarteret/Hulen. Dette er musikktilbud til ett publikum som er genuint interessert i musikk, s� det er vel positivt at disse nisjene trekker bra. N�r det gjelder arena/stadion konserter er vel "nesten ta p� Gud" opplevelsen og sirkuset vel s� viktig som musikken, s� jeg tror ikke du ville f�tt flere publikummere p� ett utested ved � redusere dette tilbudet. Det sp�rs om ikke utelivsmusikken trenger en ansiktsl�ftning for � tekkes et bredt publikum. Hvis den fremst�r som mer spennende og interessant i publikums �yne vil vi kanskje vinne tilbake tapte bastioner. Men da er det viktig � tenke p� at det m� v�re spennende og interessant for publikum, ikke bare for ut�vende musikere.

Generelt : Storkonsertenes forbannelse

Thu, 23 Jun 2011 14:09:02 +0000

Forfatter: Bj�rn Terje Br�then
Emne: Storkonsertenes forbannelse
Sendt: 23 Jun 2011 kl. 14:09

At det han beskriver er hverdagen i 2011 , er det ingen tvil om �

Coverband og danseband i sm� og store besetninger har f�tt et betydelig kutt i ettersp�rselen, og forklaringene kan v�re s� mange.

1) Det er s� mange TVkanaler n� at det for mange er godt � sitte hjemme. ( P� 70-tallet og langt ut p� 80 var det kun NRK .)

2 )Datamaskin. Enten iform av generell surfing eller i spill�yemed.

3) Kvaliteten p� cover- og dansebandene. Jeg vet ikke i hvor mange �r jeg har sagt til de ut�vende at dersom dere skal ha et snev av sjans til � overleve, m� dere forst� at ny musikk ikke er den fra 80-tallet. Det m� fornyes og �ves og fornyes og �ves. Jeg VET at det har v�rt syndet stort her. Dessuten er det mange av disse orkestrene som er sjarml�se og ikke byr p� s�rlig underholdningsverdi � uansett hvor flinke de m�tte v�re til � spille ( eller til � bruke sequencer som mange gj�r.)

4)Alderen p� medlemmene til danse og coverbandene. Da jeg var en ung og lovende 20 �ring gliste jeg hvis jeg s� et band med medlemmer over 40 �r, og tenkte at � du verden � s� lite stilig det er med gamle gubber i band. I dag finnes det knapt slike band med medlemmer under 40 �r. Det har nesten ikke v�rt rekruttering. Gud vet hva ungdommene har holdt p� med. Mesteparten av folk som er p� byen er i aldergruppen 18-35 �r. De synes ikke det er sexy med gamle gubber. S�nn er det bare.

Og s� til slutt: I store byer som Bergen og Oslo (i hvert fall Oslo) kan man nesten ukentlig g� � se internasjonale artister eller nasjonale artister med et visst ry. Av og til helt gratis � og av og til med covercharge. Jeg forst�r godt jeg, at folk ikke gidder � g� og h�re coverbandene, n�r originalen spiller rett bortenfor � for � si det litt fl�sete.

Markedet endrer seg og vil alltid endre seg � og det er vi n�dt til � forsone oss med.

� begynne � subsidiere de mindre bandene fra billettinntektene til de store , synes jeg ikke noe om. La arrang�rene f� tjene de pengene som er � tjene p� de store � og ikke la billettprisene blir h�yere enn n�dvendig. Ingen skal bestemme hva sl*gs musikk publikum vil h�re. Det m� de f� lov til selv.

Og min filosofi er: Er det spennende nok, bra nok, eller har underholdningsverdi nok , vil folk komme for � se det.

BJ�RN TERJE

Ednret av admin - 23 Jun 2011 kl. 15:12

Generelt : Storkonsertenes forbannelse

Wed, 22 Jun 2011 11:46:48 +0000

Forfatter: Tombre
Emne: Storkonsertenes forbannelse
Sendt: 22 Jun 2011 kl. 11:46

av Tom H. Brekke, tidligere innehaver p� Checkpoint Charlie, Stavanger.

Jeg skvatt litt da jeg leste om en foresl�tt "�l-skatt" i innlegget til David Genius. � legge en ekstra avgift p� �l h�res ut som en fryktelig d�rlig id�. En smartere versjon er � benytte noen av midlene kommunen f�r inn i lokale skjenkeavgifter, en avgift som alle med serveringsbevilling allerede betaler. Sett av noen av disse midlene i ett kulturfond der lokale arrang�rer kan s�ke st�tte etter spesifike kriterier. P� denne m�ten kan det �ldrikkende publikum, bevillingshavere og kommunen bidra til bedre forhold for konsertarrang�rer uten � belaste verken publikum eller bevillingshavere ekstra for dette.

Ekstra avgifter p� alkohol p� utesteder m� motarbeides uansett hvor tilsynelatende godt form�let er. Alkohol i Norge er allerede fryktelig dyrt og avgiftsbelagt og, som alle de som har v�rt i utebransjen noen �r er klar over, er vorspiel kulturen kombinert med bryggerienes kortsiktighet �deleggende for bransjen, noe ikke minst kulturarrang�rene kjenner p� pungen. N�r det gjelder min p�stand om at bryggeriene er kortsiktige er det begrunnet i at de begynte en priskrig p� flaske�l i butikkene for noen �r siden. De fikk s� beskjed fra departementet om at det var totalt ulovlig, med mindre det dreide seg om en varig prisregulering. Derfor selges en del flaske�l i butikkene fremdeles til samme pris ut til kunde som utebransjen i mange tilfeller kj�per tilsvarende produkter inn for. Dette er med � forklare deler av den store prisforskjellen i butikker og i utelivet, en prisforskjell som er med � forsterke vorspiel kulturen og �delegger for blant annet konsertarrang�rer.

OK, det var et kombinert konstruktiv forsl*g og en utbl�sning fra en gammel utelivs- og kulturmann

Ednret av admin - 23 Jun 2011 kl. 15:37

Generelt : Storkonsertenes forbannelse

Mon, 20 Jun 2011 15:56:42 +0000

Forfatter: David Genius
Emne: Storkonsertenes forbannelse
Sendt: 20 Jun 2011 kl. 15:56

Storkonsertenes forbannelse

Undertegnede har i �r 30 �rs jubileum som ut�vende musiker innen ulike genre. Il�pet av disse 30 �rene har jeg sett markedet forandre seg dramatisk, spillesteder og festivaler komme og g�, og fulgt med stillstand i honorarer.

For 2 �r siden opprettet min bedrift, Scandinavian Entertainment Service prisen �H�NDVERKEREN� som deles ut en gang �rlig til en musiker som utf�rer �musikkh�ndverk� p� en forbilledlig m�te. Prisvinnere hittil er Geir Rogn� og Svein Tore Hindenes. Disse er ypperlige representanter for den musikerstand jeg selv tilh�rer � vi som utf�rer v�rt musikkh�ndverk p� steder og p� en slik m�te at mennesker skal f� anledning til � oppleve levende musikk som en del av totalbildet p� en hyggelig opplevelse. Vi spiller p� striladans, puber, blues og jazzklubber, eventer og festivaler og andre steder der det frem til n� har v�rt naturlig � ha levende musikk som en del av tilbudet til publikum.

Som daglig leder i Scandinavian Entertainment Service har jeg ogs� n� i 12 �r drevet som hovedn�ring � produsere events for n�ringslivet og forsyne hoteller, restauranter og andre kunder med underholdning. I l�pet av disse �rene har jeg observert en dramatisk endring i foresp�rsler etter dansemusikk. Der det for f� �r siden var utenkelig � arrangere en bankett eller andre festligheter uten � ha et levende orkester, er det n� flere og flere som ettersp�r DJ�s.

P� utelivsfronten i Bergen er det nesten ikke utesteder igjen som satser p� levende musikk som en del av sitt tilbud til sine gjester. Banco Rotto har g�tt konkurs, Visekjelleren p� Rick�s har blitt diskotek, Madam Felle varsler nedtrapping fra h�sten. P� Logen finnes �Voksne Herrers Orkester� hver mandag, et fantastisk knippe musikere som virkelig kan underholde og utf�re musikkh�ndverk. Bergen Bluesklubb sliter med � f� endene til � m�tes. P� Garage og Kvarteret avholdes det konserter som ikke henvender seg til det �voksne� publikum. Scruffy Murphy p� torget har forel�pig levende musikk fredag og l�rdag, men ryktene svirrer om at ogs� her skal det strammes inn.

I samtale med mennesker om dette er omkvedet etter hvert at det ikke lenger er interessant � h�re �coverband� fremf�re musikk. �det er mye kjekkere � danse til en DJ� sier de yngre. �Vi g�r p� de store konsertene og h�rer originalartister n�r vi vil h�re levende musikk, og p� diskotek n�r vi vil danse� er et annet utsagn.

Samtidig leser vi i Bergens Tidende at Bergenfest har lavere billettinntekter i �r enn i fjor.

S� hvor vil jeg med dette? Jeg �nsker � rope et varsko til myndigheter, restaurat�rer og publikum. Det er p� tide at det g�r opp for folk at et levende og mangfoldig musikktilbud fordrer at arrang�rer t�r � satse, og at publikum stiller opp. Det fordrer at mennesker innser verdien av � ha levende musikere som skaper musikk der og da. N�r mennesker i alderen 30-60 beklager seg over at �det ikke finnes noe tilbud til oss� s� oppfordres de herved til � faktisk stille opp for de stedene som t�r � investere i levende musikere!

I v�r region bor det kanskje 350.000 mennesker. Om vi skreller bort unge, gamle, uinteresserte, og andre som av en eller annen grunn ikke g�r ut, tipper jeg at vi som arrangerer ting i denne byen kanskje har en kundegruppe knappe 40.000 mennesker. Det er 2 konserter p� Koengen det� Eller en og en halv p� Brann Stadion. Visst er det gjevt at Bergen har havnet p� det internasjonale turnekartet, men n�r resultatet er at de fleste mennesker BARE g�r p� storkonsert, og ikke opps�ker lokale levende opptredener av �h�ndverkerne� blir det et skremmende scenario for oss som lever i den delen av bransjen.

For kort tid siden ble det lansert en ��l-skatt� for at utelivsbransjen skulle v�re med � betale for underholdning, blant annet ifm Bergenfest. At en arrang�r som velger � legge sin konsert til et utested ikke skal f� en andel av den omsetning som genereres av det publikum arrang�ren leverer er etter mitt skj�nn uheldig praksis, og uten at dette skal administreres av det offentlige oppfordrer jeg utelivet i Bergen med dette til � SELV ta et initiativ til � dele overskuddet med arrang�rer. Hvor mye hadde disse stedene omsatt for dersom arrang�rer ikke hadde v�get � ta risiko p� � engasjere artister? Det er en ganske kynisk tiln�rming fra utelivsbransjens side � ikke ta risiko og samtidig ikke bel�nne dem som faktisk leverer �gratis� gjester til tappekranene. Noen steder er litt flinkere enn andre p� dette da de bidrar til markedsf�ring etc, men dette kan bli adskillig bedre. Som sagt, her b�r bransjen selv ta et initiativ, f�r vi kommer dit hen at arrang�rer ikke lenger �nsker � ta risiko p� � sette opp noe som helst.

De fleste mennesker tror kanskje at det � arrangere store konserter p� Koengen, i Vestlandshallen og tilsvarende er stor butikk for lokale arrang�rer. Sannheten er at billettinntektene fra disse konsertene stort sett havner i lommen p� artist og management. N�r en arrang�r selger 20.000 billetter til en konsert forsvinner som oftest mellom 80 og 90 prosent av disse pengene ut av Bergen. Det er av DISSE pengene det b�r betales en avgift, og den avgiften b�r tilfalle lokale arrang�rer og musikere som fors�ker � skape noe i det sm�, som ogs� sl�ss om de ca 40.000 tidligere omtalte menneskene, og som fors�ker � n� ut til publikum med sitt h�ndverk.

La det koste litt ekstra � kj�pe billett til de store konsertene i Bergen, og la DETTE v�re midler som g�r til lokal levende musikk! Og la oss g� ut � h�re litt levende musikk en gang iblant, f�r det bare er DJ�s og robotmusikk som omgir oss p� alle kanter!

David Genius

Ednret av admin - 24 Jun 2011 kl. 16:34

Turnering i utlandet : - Vi trenger et fonograml�ft!

Thu, 05 May 2011 13:46:57 +0000

Forfatter: Knut Aafl�y
Emne: - Vi trenger et fonograml�ft!
Sendt: 05 Mai 2011 kl. 13:46

Dette innlegget er gjengitt p� ballade.no med tillatelse fra mermonitors administrator.

Debatten g�r h�yt rundt Fond for Lyd og Bilde (FLB) sin fordeling av fonogramst�tten. Blant annet har kritikken

dreid seg om at det er geografisk forfordeling av st�ttemidlene. Det er mulig, men jeg vil ha bedre dokumentasjon

f�r jeg tar kritikken for god fisk. Problemet her er at kritikken skygger for det virkelige problemet; at fonogramst�tten

er alt for lav.

- Hva skal pengene g� til?

Fond for lyd og bilde har en rekke kriterier for tildeling av st�tte til de ulike kunstnergruppene. Men for � forst� valgene fondet gj�r m� man oppfylle minst ett av disse kriteriene. Et slikt kriterium kan v�re at s�kerne har v�rt gjenstand for lovlig kopiering, det v�re seg artistene, bandet eller plateselskapet. Et annet kriterium er det kunstneriske, som ogs� kan legges til grunn fordi 14 pst av midlene er avsatt til dette, men fagutvalgene kan ogs� ut�ve kunstnerisk skj�nn. FLBs penger er bevilget over statsbudsjettet som en f�lge av at kassettavgiften ble overfl�dig. Stortinget har bestemt at pengene skal v�re en kompensasjon for den lovlige kopieringen det �pnes for i �ndsverksloven � 12. De 6 fagutvalgene har ansvaret for � gjennomg� de sv�re bunkene av s�knader. Fonogramutvalget har alene f�tt inn ca 1.300 s�knader det siste �ret, noe som er ny rekord. Deretter skal de g� gjennomg� alle s�knadene og h�re gjennom musikken som alltid skal vedlegges s�knadene (noe sv�rt mange s�kere glemmer.) Dette gj�res i flere runder, noe som er med p� � kvalitetssikre utvalgets arbeide. S�kerne som ikke har lagt ved musikk eller redegjort for distribusjon, kommer ofte til kort i andre runde. Det skyldes at de enten ikke har musikk � legge ved, eller at de ikke har distribusjon klart, men ofte er det fordi de ikke har lest retningslinjene n�ye nok.

- Etterslep

Fordelingen mellom utvalgene i FLB har v�rt v�rt bestemt av fondets eget styre. Selv om departementet har det siste ordet, skal de mye til f�r de blander seg inn fondsstyrets forsl*g. N�r det gjelder fonogrammer, har andelen av FLBs pott ligget stabilt p� rundt 25 prosent. Problemet er at den enorme veksten av ulovlig kopiering de siste 10 �rene har gitt musikkbransjen store tap; b�de artistene, l�tskriverne og plateselskapene og hele n�ringskjeden. Inntjeningen knyttet til plateutgivelser har skrumpet inn, tapene har blitt store og vi opplever fortsatt konkurser i bransjen, n� sist med Kjell Bj�rge Engros, hvor mange tapte mye penger. Sp�rsm�let blir da om ikke bransjen i realiteten har f�tt et solid etterslep i l�pet av de senere �rene. Selv om FLBs penger prim�rt er "musikkpenger" (musikk er det som kopieres desidert mest) har musikkbransjen v�rt enig i at de skal deles med beslektede bransjer og kunstnergrupper.

- Vi trenger et "fonograml�ft"

Som en f�lge av dette �relange etterslepet trenger fonogramst�tten et l�ft. Fonogrampotten b�r dobles i l�pet av en tre�rsperiode. Det er slett ikke uvanlig at bransjer som opplever store tap f�r drahjelp av myndighetene n�r det kniper til. Det b�r ogs� gjelde landets st�rste kultur- og underholdningskollektiv; musikken. Her er det viktig � huske p� at merverdiavgift p� plater og musikksalg utgj�r flerfoldige millioner inn til statskassen. Mange av disse millionene kommer fra utgivelser FLB selv har st�ttet. Det betyr at den reelle st�tten faktisk er 25 % mindre enn bel�pet som fordeles til form�let. En vesentlig �kning vil bidra til flere kvalitetutgivelser og st�rre geografisk spredning. Den andre delen av dette l�ftet m� v�re ytterligere styrking av fonogramst�tteordningen, en ordning som bidrar til � redde flere utgivelser fra minustall og stimulerer til st�rre musikalsk mangfold og ikke minst utbredelse.

Mvh
Knut Aafl�y, leder Norsk Artistforbund og vara til FLBs styre

Ednret av admin - 05 Mai 2011 kl. 15:51

Anmeldelser : Musikkritikken, Jostein Pedersen og anmelderne

Sun, 07 Nov 2010 17:27:24 +0000

Forfatter: Rune
Emne: Musikkritikken, Jostein Pedersen og anmelderne
Sendt: 07 Nov 2010 kl. 17:27

Gode poenger, Knut.

Jeg liker � trekke frem dette eksemplet p� avisenes fantastiske musikkanmeldelser;

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10001570

Denne dyptpl�yende gjennomgangen av Tom Pettys forrige skive bare oser av godt h�ndverk.

Slik jeg ser det s� er snart aviser helt overfl�dige n�r det kommer til musikkanmeldelser. De skal ha mindre og mindre informasjon inn p� mindre og mindre plass, helt til det bare er terningkastet som st�r igjen.

Det blir noe det...

"Plateartist. Platetittel. Terningkast". En linje holder lenge.

Selv leser jeg 10-20 utenlandske musikkblogger hver uke, og skulle det mot formodning utgis noe bra fra en norsk artist s� finner jeg heller anmeldelser p� norske blogger enn i avisene.

Blogger som http://www.musikkbloggen.no og http://nodealmusic.blogspot.com skriver mye om utenlandsk musikk i retning Americana, mens http://www.rockblogg.no, http://berekvam.com/blog og http://www.norsong.com er eksempler p� blogger som skriver ofte og godt om norsk musikk.

Bloggene blir skrevet av entusiaster, og har heller ikke plassbegrensninger.

Ikke vet jeg, det kan jo v�re at avisanmelderne stort sett er drittleie musikk?

Rune Letrud

http://www.musikkbloggen.no

Anmeldelser : Musikkritikken, Jostein Pedersen og anmelderne

Sun, 07 Nov 2010 17:22:28 +0000

Forfatter: Tore Hansen
Emne: Musikkritikken, Jostein Pedersen og anmelderne
Sendt: 07 Nov 2010 kl. 17:22

Musikkritikerne har alt for lenge f�tt lov til � spy p� popmusikken. Det er s� forutsigbart det mange av dem kommer med. Hva er "nytt og spennende" med at Tor Milde ikke liker Tone, A1 og Didrik Tangen, for � bruke hans egne ord? Det som er betenkelig og uprofesjonelt er jo at han g�r til saken negativt innstilt. P� den m�ten opptrer han og flere andre uetisk, og holder lesere og lyttere for narr. Problemet er at det er endel Mildejugend ute i media. Som etterstreber � v�re like kjip som
"Store Lodott" .

Ednret av Tore Hansen - 07 Nov 2010 kl. 17:24

Anmeldelser : Musikkritikken, Jostein Pedersen og anmelderne

Sun, 07 Nov 2010 17:18:06 +0000

Forfatter: Tore Hansen
Emne: Musikkritikken, Jostein Pedersen og anmelderne
Sendt: 07 Nov 2010 kl. 17:18

klumz- det er alts� ikke jeg som skriver ednret

Ednret av Tore Hansen - 07 Nov 2010 kl. 17:27